Piano-ordliste

Pianobegreper, forklart enkelt

Musikk har mye fagsjargong, og det meste høres vanskeligere ut enn det er. Her er piano- og musikkbegrepene du vil møte som nybegynner — pluss navnene på verktøyene inne i Piano Aura — hvert forklart i en setning eller to i klartekst. Ny til spilling? Begynn med hvordan du lærer piano eller FAQ.

Raske svar

Hvor mange tangenter har et piano?

Et piano i full størrelse har 88 tangenter — 52 hvite og 36 svarte — og spenner over litt mer enn syv oktaver. Mindre keyboard har ofte 61 eller 76 tangenter, noe som er rikelig til å lære og til de fleste sanger.

Hvor mange oktaver har et piano?

Et standard piano med 88 tangenter dekker litt over syv oktaver. En oktav er avstanden fra én tone til den neste med samme navn, så det samme mønsteret på tolv tangenter gjentar seg omtrent syv ganger fra den laveste tonen til den høyeste.

Hva kalles de svarte tangentene på et piano?

De svarte tangentene er kryssene og bene. Hver ligger et halvt trinn over eller under en hvit tangent, så én svart tangent kan hete et kryss (♯) av tonen under den eller et b (♭) av tonen over den — for eksempel er F♯ den samme tangenten som G♭.

Noter og tangentene

Note: En enkelt musikalsk lyd med en bestemt tonehøyde. Hver tangent på et piano spiller én note.
Tangent (på tangentene): En av de svarte eller hvite hendlene du trykker på for å spille en note. Et fullt piano har 88 tangenter.
Oktav: Avstanden fra én note til neste note med samme navn — for eksempel fra én C opp til neste C. Noter en oktav fra hverandre høres ut som høyere eller lavere versjoner av samme note.
Enstrøken C (Middle C): C-noten nær midten av tangentene. Den er et vanlig referansepunkt nybegynnere bruker for å finne plassen sin.
Halvtone: Den minste avstanden mellom to tangenter — å flytte fra en hvilken som helst tangent til den aller nærmeste, svart eller hvit.
Kryss: En note hevet med en halvtone, skrevet med ♯-tegnet (som F♯). Det er som regel den svarte tangenten rett over den naturlige noten.
B (senkningstegn): En note senket med en halvtone, skrevet med ♭-tegnet (som B♭). Det er som regel den svarte tangenten rett under den naturlige noten.
Oppløsningstegn: En note som verken er hevet med kryss eller senket med b — de hvite tangentene. ♮-tegnet brukes til å oppheve et tidligere kryss eller senkningstegn.
Akustisk piano: Et tradisjonelt piano som lager lyd mekanisk: når du trykker på en tangent, kastes en filthammer mot strenger. Både flygel og piano er akustiske.
Flygel: Et stort akustisk piano med horisontale strenger. Lyden er lys, fyldig og uttrykksfull — den klassiske konsertpianoklangen.
Piano (oppreist): Et akustisk piano med vertikale strenger i et høyt kabinett. Varmere og mer kompakt enn et flygel, og vanlig i hjem.
Digitalt piano: Et elektronisk instrument med vektede tangenter som etterligner lyden og følelsen av et akustisk piano, ofte med ekstra instrumentstemmer og en hodetelefonkontakt.
Anslagshastighet: Hvor hardt en tangent slås an, noe som styrer hvor høyt noten lyder. Å slå an mykt eller bestemt er måten en pianist former uttrykk på.

Rytme og timing

Slag: Den jevne pulsen du ville tatt takten med foten til. Det er den grunnleggende enheten for musikalsk tid.
Tempo: Hastigheten på musikken — hvor raskt eller sakte slagene går. Som regel oppgitt i BPM.
BPM (slag per minutt): Et tall som måler tempo: hvor mange slag som skjer i løpet av ett minutt. Høyere BPM betyr raskere musikk.
Metronom: Et verktøy som klikker et jevnt slag i et tempo du velger, slik at du kan øve på å holde takten. Piano Aura har en justerbar metronom.
Taktart: To tall stablet oppå hverandre (som 4/4) som forteller deg hvor mange slag det er i hver takt og hvilken noteverdi som teller som ett slag.
Takt: Et lite, likt avsnitt av musikk som rommer et bestemt antall slag. Takter skilles med vertikale taktstreker.
Pause: En stillhet i musikken — et opphold der du ikke spiller — med sin egen fastsatte lengde.
Klikkespor: Et metronomklikk som spilles (og noen ganger tas opp) sammen med spillet ditt for å holde alt i takt.

Harmoni og melodi

Akkord: Tre eller flere noter spilt sammen. Akkorder er de grunnleggende byggesteinene i harmoni — for eksempel en C-dur-akkord.
Akkordprogresjon: En rekke akkorder spilt i rekkefølge. De fleste sanger er bygget av en kort progresjon som gjentas.
Grunntone: Noten en akkord er oppkalt etter og bygget på. Grunntonen i en C-dur-akkord er C.
Dur: En akkord eller skala med en lys, oppløst og ofte «glad» klang.
Moll: En akkord eller skala med en mørkere, mer stemningsfull og ofte «trist» klang.
Skala: En fast rekke noter som beveger seg opp eller ned i tonehøyde, som C-dur-skalaen. Skalaer er råstoffet melodier og akkorder hentes fra.
Arpeggio: Notene i en akkord spilt etter hverandre i stedet for alle på én gang — en akkord «rullet ut».
Intervall: Avstanden i tonehøyde mellom to noter, som en oktav eller en kvint.
Toneart: Gruppen av noter et stykke er bygget rundt, oppkalt etter hjemmenoten og kvaliteten — for eksempel tonearten C-dur.
Melodi: Hovedmelodien i en sang — den delen du ville nynnet eller sunget.
Basslinje: Den dypeste linjen av noter i et stykke, som regel spilt med venstre hånd, og som forankrer harmonien.

Teknikk og notelesing

Dynamikk: Hvor høyt eller svakt musikken er, og overgangene mellom. På piano kommer dynamikken fra hvor hardt du slår an tangentene.
Legato: Å spille noter jevnt og sammenbundet, uten hørbart opphold mellom dem.
Staccato: Å spille noter korte og avbrutte, med tydelige opphold mellom dem.
Sustainpedal (dempepedal): Pedalen som lar notene fortsette å klinge etter at du løfter fingrene, i stedet for å stoppe med en gang. I Piano Aura er den en bryter på skjermen.
Transponere: Å flytte et helt stykke opp eller ned i tonehøyde til en annen toneart, mens samme form og intervaller beholdes.
Noter: Skriftlig notasjon som viser hvilke noter du skal spille og når, trykket på et notesystem. Du kan spille piano uten å lese det.
Notesystem: De fem horisontale linjene som noter skrives på. En notes vertikale plassering på notesystemet viser tonehøyden.
Notelesing fra bladet: Å spille et stykke skriftlig musikk på stedet, første gang du ser det.
Spille på gehør: Å finne ut av musikk ved å lytte og lete frem notene på tangentene, uten å lese notasjon.

I Piano Aura

Modus med fallende noter: En modus i Piano Aura der noter faller nedover skjermen mot en linje, og du trykker på hver tangent idet den lander — du lærer en sang gjennom timing og mønster, uten noter.
Fritt tangentbord: Et fullt tangentbrett på skjermen i Piano Aura uten noe lagt oppå — til å improvisere, utforske og ta opp dine egne idéer.
Modus for å lage musikk: Flersporsmodusen i Piano Aura for å komponere: ta opp lag, rediger enkeltnoter som blokker på en tidslinje, og gjør resultatet om til et delbart spor.
Chord Builder: Et verktøy i Piano Aura som bygger en akkordform for deg ut fra en grunntone og en kvalitet (dur, moll, septim og så videre), slik at du kan spille progresjoner uten å pugge hver eneste posisjon.
Aura: Poengene du tjener i Piano Aura ved å spille sanger. De bygger seg opp i profilen din og låser opp energien du trenger for å fortsette å spille.
Fargede noteetiketter: Et valg i Piano Aura som gir hver note sin egen farge på tangentene, slik at de blir lettere å skille fra hverandre mens du lærer.